"Ka vil du bli når du blir stor" er navnet på en artikkel i den lokale nettavisen. Og det er jo et spørsmål folk i tenåra ofte får. Når jeg skulle velge utdanning viste jeg hva jeg ville bli. For meg har det ikke vært noe tvil. Jeg skulle bli journalist. Det har jeg vært bestemt på siden jeg var rundt 11-12 år. Og jeg husker når jeg bestemte meg. Jeg var i Spania, og fikk møte en av mennene som var bak kamera på James Bond. Da var jeg sikker. Jeg synes det var spennende. Noe med media.
Men hvorfor har jeg sett meg ut dette yrket? Hva er det som gjør at jeg så målrettet har gått mot journalistyrket? Jeg vet egentlig ikke helt hva svaret på dette er. Og jeg vet heller ikke hva det var med dette yrket som fascinerte meg. Men noe var det. I ettertid har jeg jo skjønt mer hvorfor jeg så absolutt valgte noe med media, og jeg er glad det var det jeg som 12-åring ville. Det er mange gode grunner til å snakke om hvorfor jeg har valgt meg ut noe med media, men jeg tror jeg heller vil snakke om hva man burde fokusere på, og hva som burde drive en når man velger yrke. For jeg har gjort det på rett måte, det forsto jeg jo etterpå.
Som journalist, får man dra på mye forskjellig, se mye forskjellig, og kanskje spesielt møte mange interessante mennesker. Jeg møtte en av de menneskene jeg finner mest interessant under et oppdrag for en avis. Denne personen sa noe som traff meg, og som jeg har levd opp til etterpå. Det har gjort at jeg i ettertid tenker over hva jeg gjør, hvorfor jeg skal gjøre noe. Hvorfor skal jeg bli journalist?
Det er ikke for å bli rik og berømt, men fordi jeg ikke klarer å la være å gjøre det. Det er fordi det gir meg en glede som ingenting annet gir meg. Det handler om lykken i det man gjør. Ikke om pengene man får om det. For meg er det trivselen som spiller størst rolle. Kjærlighet gjør fattig rik. Det er altså ikke alltid penger som gjør deg rik.
Du må ha kjærlighet i bunnen til det du gjør!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar