I noen år har min familie tatt inn utvekslingsstudenter fra forskjellige land. Nå er jeg selv i den situasjonen. Jeg sitter i et helt nytt land, med et annet språk, en annen kultur, og så videre. Ikke før nå kan jeg skjønne hvordan det har vært for disse menneskene jeg er så heldig å ha få kalt mine brødre. Ja, for de blir som brødre når de bor i huset ditt, og lever som en del av familien. Det er noe helt spesielt.
Men som jeg nevnte, så er det min tur til å bo en helt annen plass. Og det er faktisk veldig forvirrende. Jeg sier ikke at jeg har det dårlig, nærmere tvert i mot. Men ting er ikke som jeg er vant med, det er helt annerledes. Heldigvis liker jeg det. Tenk den erfaringen jeg får, tenk alt jeg får oppleve. Og det sier alle som har studert eller jobbet i utlandet. Det er virkelig noe for seg selv. Noe helt unikt.
Men samtidig er det noen ting man må være litt oppmerksom på. Og det er at man ikke kan gjøre alle ting man er vant til å gjøre. Kulturen er ikke lik. Om du er vant til å spøke med dine venner i ditt hjemland, betyr ikke det at dine nye venner i utlandet forstår det på samme måte. Vær forsiktig med måten du oppfører deg på offentlig, det er ikke alt som er like normalt som det er hjemme. Jeg vet i alle fall at jeg må tenke meg veldig over. Heldigvis er det fortsatt unikt.
Jeg fikk en gang høre av en som stod meg nær at det er snobbete å reise til utlandet. Jeg må nok innrømme jeg ble ganske så sint over det. Så sint at jeg forlot. Men før jeg dro fikk jeg selvsagt svart vedkommende. Måtte fortelle at det er langt i fra snobbete. Man får erfaringer andre ikke har, man får oppleve ting, og man får helt nye ting inn på sin CV. En kan jo lure på hvorfor det ble sagt, for å kunne si noe slikt er for meg idioti.
Jeg anbefaler alle som har muligheten til å reise ut, til å ta sjansen. Det er kanskje skummelt først, men du blir å lengte tilbake etterpå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar