Stjernesukkertøy

Jeg har kviet meg for å skrive dette innlegget. Men lenge har jeg hatt lyst til å skrive det. Det har vært mange faktorer som har spilt inn på at jeg ikke har gjort det. Først fordi jeg ikke ville at alle skulle vite om det, spesielt ikke fremtidige sjefer. Litt fordi det er så mange som skriver om sine problemer på nett, og det blir for mye for mange. Og fordi jeg er redd folk tenker sitt, men kanskje mest fordi jeg ikke vet hvordan jeg kan skrive det på en slik måte at folk kan forstå.

Jeg har i åtte år nå, hatt forstyrret døgnrytme. Det går under "søvnproblemer", og er den formen der døgnrytmen er ustabil. Jeg kan være våken i flere døgn, sove i flere døgn, plutselig bare få tre timer søvn og ikke trenge mer, men så sove i 20 timer og ikke få nok. Jeg vet aldri hvordan neste dag eller natt blir. Jeg kan plutselig ha mye energi, og så være helt tom for energi.
Å ha forstyrret døgnrytme vil si at den indre biologiske klokken er forstyrret, og de som sliter med søvnen, mangler noen stoffer i hjernen som hjelper til med søvn. Hele en tredjedel av Norges befolkning sliter med en eller annen form for søvnproblemer. Om det er problemer med å falle i søvn, om man har lange pauser fra pusting under søvn, eller er unormalt mye trett om dagen.

Jeg kan ikke lyve å si at det ikke har påvirket meg på skolen, for det har det. Siden jeg går mediefag, jobber vi ofte i grupper. Jeg har vært heldig med gruppene jeg har havnet på, for de har vært tålmodig, og prøvd å hjelpe meg. Men jeg vet det er noen der ute som finner det plagsomt at jeg er sen. Jeg har ofte prøvd å forklare for dem det at "hvis du synes det er irriterende, tenk på hvor irriterende det er for meg." Det er selvsagt slitsomt om det går utover andre, men det er veldig slitsomt for meg og.

For det er faktisk jeg som går glipp av alt, det er jeg som sitter igjen med den utrolig dårlige samvittigheten, og jeg sitter igjen med lite eller mye energi. Samvittigheten er kanskje den verste, og den er der konstant. Det er ingen fordeler med å slite med søvnen. Det går ut over hverdagen. Jeg fungerer ikke som normalt. Jeg har prøvd mange forskjellige metoder på å bli kvitt dette. Ekstra irriterende er det når folk sier jeg ikke har prøvd hardt nok. Etter åtte år har man vell prøvd mye forskjellig, kan du forstå.  Jeg vil da få meg en jobb, som jeg ikke mister med en gang fordi jeg er sen alt for ofte. Det er enkelt å bekymre seg for det.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle skaffe meg sovetabletter. Det har jeg nå gjort. Det er i mot alle mine prinsipper. En skal da ikke måtte gå på medikamenter, for noe som er så naturlig som søvn. Alle andre klarer det, hvorfor skal ikke jeg det? Jeg fikk heldigvis piller en ikke kan bli avhengig av. Funket første kvelden, men sluttet å funke etterpå. Trenger tips som kan fungere, for jeg vil ikke ha det slik selv..

Hvorfor skriver jeg dette? Det er mange grunner. Jeg vil gjerne takke alle som har vært tålmodig. Men jeg vil også få folk til å forstå at det ikke er noe man velger selv.


Fortsettelse følger.